Selv om det å være kvinne ikke alltid innebærer (og uansett er mye mer enn) det å være mor, er dette en anledning til å rette oppmerksomheten på mødrehelsen, som er det MDG5Photography-prosjektet mitt handler om.

Jeg begynte å jobbe med dette tema fordi jeg ble sjokkert over de ekstremt høye mødredødelighetstallene i verden. Jeg opplevde at de var lite kjent blant folk flest på det daværende tidspunkt. I 2008 viste FNs statistikk at over en halv million kvinner dør hvert eneste år som en konsekvens av at de skal ha barn. I 2010 kom tall som gir grunn til optimisme. Den nye statistikken viser at det globale dødstallet har gått ned med over 30 prosent. Likevel skal det hard jobbing til for å nå tusenårsmål 5 om å redusere mødredødeligheten med ¾ innen 2015.

For et år siden fikk jeg et stipend av Karina Jensens Minnefond, for å se nærmere på et norsk-tysk bistandsprosjekt som arbeider for å redusere mødredødeligheten i Malawi. Jeg reiste til Malawi i mai i fjor og jobbet med dette. Det norsk-tyske samarbeidet strekker seg  over en femårsperiode, og er noe jeg vil følge opp når eventuelle resultater foreligger om noen år.

For meg er en naturlig forlengelse av dette prosjektet å se på mødrehelsen i mitt eget land. Som dokumentarfotograf ønsker jeg også å dokumentere det nære, det som nødvendigvis ikke er oppsiktsvekkende, men som ikke er så lett å få øye på fordi man lever midt i det. I 2010 ble Norge kåret til det beste landet å være mor i, ut i fra kriterier som blant annet risikoen for å dø under fødselen, andel fødsler med utdannet helsepersonell til stede og svangerskapspermisjon. Les hele rapporten her.

Vi er heldige som bor i et land hvor det er trygt å føde. Samtidig har det vært mye oppstyr rundt fødetilbudet i Norge de siste månedene. Blant annet legges flere jordmorledede fødestuer ned. Føderiket i Oslo er en av dem. Der føder kvinnene på naturlig måte uten medisinsk smertelindring. Lenger ned på denne siden ligger link til en lyd- og bildereportasje jeg har laget om en av de siste fødslene på Føderiket.

Mens kvinnene i Malawi kjemper for å komme til en fødestue med kvalifisert helsepersonell, kjemper Føderikets tilhengere for å beholde det eneste offentlige fødetilbudet i Oslo som er lokalisert utenfor sykehus. Kontrastene er enorme, noe man kan se i bildene fra de ulike fødslene jeg har dokumentert i de to landene. Alt er relativt, og debatten om fødetilbudet i Norge kan på ingen måte sammenlignes med arbeidet for å redusere dødsrisikoen blant gravide i Malawi.

Uavhengig av dette er det interessant at en tredjedel av norske kvinner føder med medisinsk smertelindring som epidural eller spinal, til tross for at dette kan forsinke fødselsprosessen og føre til komplikasjoner.

Hvordan er det egentlig  i ”verdens beste land å være mor i”?

Jeg gleder meg til å jobbe videre med prosjektet i året som kommer.

God 8. mars!

Føderiket from Marte Christensen on Vimeo.

Denne reportasjen sto på trykk i Aftenposten 27. febrar:

Er du bittelitt fotointeressert, ønsker å bli det – eller har lyst til å se bilder jeg tok i Malawi i 2009; ta turen til Horten i morgen. Agnete Brun er hovedutstiller, og inne på museet henger fortsatt utstillingen til Robert Adams. 44 fotografer stiller ut bilder i en juryert utendørs utstilling. Årets tema er portrett, og det blir flere foredrag utover dagen, blant annet fra Agnete Brun og Anne Braybon.

Pres Museum i Horten
Søndag 22. august kl 12-18

Fullstendig program og informasjon om arrangementet finner du her.

I over tjue år har verdenssamfunnet vært kjent med de høye dødstallene uten at effektive tiltak har blitt satt i verk. Siden den første globale konferansen om mødrehelse ble holdt i Kenyas hovedstad Nairobi i 1987, har mødredødelighetsstatistikken vært nærmest uendret. Over en halv million kvinner dør hvert år av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap. Det utgjør over ti millioner kvinner de siste tjue årene. For hver kvinne som dør, får tjue livsvarige skader som følge av svangerskapet. De som rammes er fattige kvinner, og de har blitt nedprioritert både på lokalt, nasjonalt og globalt plan altfor lenge.I 2000 ble mødrehelse imidlertid satt på den globale agendaen, da det ble etablert som ett av FNs åtte tusenårsmål. Tusenårsmål 5 om å redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler innen 2015 er dessverre det tusenårsmålet som har minst fremgang å vise til. De siste årenes voksende engasjement hos politiske ledere, inkludert vår egen statsminister Jens Stoltenberg, gir likevel håp om raskere bedring frem mot 2015. Det store spørsmålet er hvilke metoder som faktisk fører til en reduksjon i dødstallene, en debatt jeg vil komme tilbake til på denne bloggen.

 

Modester Mosamba (16) har kommet til St Joseph`s hospital i det sørlige Malawi for å føde. Mødredødelighet er den vanligste dødsårsaken for jenter mellom 16 og 19 år i utviklingsland.Våre søstre og brødre i Sverige ligger ofte litt foran oss her hjemme. I dag arrangeres en barnevognmarsj i Stockholm med krav om at internasjonale politikere og den svenske regjeringen må gjøre mer i arbeidet for å redusere den høye mødredødeligheten. Vi får se om ikke den norske kvinnebevegelsen lar seg inspirere til neste års 8. mars.